Aktiv blogg, hæ? Jeg fant ut at det er veldig stress å tenke frem ting jeg har lyst til å skrive om akkurat her, for jeg vil ikke være for personlig. Hva jeg skal gjøre i stedet, er da å skrive om akkurat hva som helst, helt for meg selv. Hvis det passer til 'publisering', så kommer det kanskje hit. Poenget for meg er mest å skrive, for det er en god måte for meg å tenke på, og også utvikle tanker og ideer. Det er ikke så viktig om jeg får tusen stk kommentarer om at jeg er så rå og følsom samtidig, hva er dine 10 tips for å bli som jeg er, og ha H&M-reklame overalt, kanskje komme på radio og snakke om alt det her enda en gang. Kanskje jeg er ensom, eller bare trenger noen å prate med.

Tekstene begynner å bli litt bedre, selv om jeg ikke er fornøyd med de enda. Man trenger vel å varme opp litt, øve ofte nok, også blir det bra. Ideer er det nok av, og det skjer ting hele tiden vettu, er'nte fred å få. Serr, jeg prøver å skjerpe meg. Snart utvikler det seg nok, slik at jeg har skjønt det. When the levee breaks.

Vettu hva som er gøy? Vinylbitches som maser om at vinyl er ekte og har møkkete plater, spiller til 500 kr fra Biltema, og stereo fra Elkjøp. Jeg var på fest en gang, og ho spilte plater som skurra så det sang, så hun spilte antageligvis i stykker platene sine. Det er funny. Vreng på hele lydbildet er sjel ass. Varmt og digg.

Vinyler er for meg finere enn CD-er, fordi coveret er så stort. Coveret er noe av det viktigste når det gjelder det fysiske, bortsett fra lyden, selvfølgelig. Det aller viktigste er det nivået over, som kalles nytelse av selve musikken og det å ha god samvittighet, spesielt for små band som gjør det her på fritida. For å være ærlig, så gjør det meg ikke så mye om jeg stjeler fra store artister. Om jeg laster ned nyeste Kanye så tror jeg ikke noen griner. Eller the Beatles, for Michael Jackson har rettighetene, og han er død. Ikke ment humoristisk. Eller noe. Lurer på hvem som har fått de rettighetene nå. Og Beatles som liksom er størst og viktigst, også kaster de rundt seg med rettighetene.

Hvis vi skal snakke litt mer om vinyler, så kan jeg egentlig kun begrunne det i at coveret er stort. That's it. En sjelden gang får man en booklet, som jeg savner litt. CD-er er liksom så disposable (hva er det på norsk). Uansett spiller jeg aldri av CD-er jeg har kjøpt, hvis ikke jeg skal rippe de fordi jeg ikke klarer å finne det på nett i FLAC fordi jeg ikke gidder å reise meg opp... Også er det true, hipt og elitistiskt.

Ja, jeg er kjempefornøyd med hodetelefoner, en liten forsterker og cd-kvalitet. Blu-ray blir fett, men dette er helt supert, spesielt med tanke på prisen. Og det høres alltid likt ut, det digitale. Det er stabilt. Det kan altså tyde på at jeg begynner å bli mentalt frisk når det gjelder akkurat lyd. Jeg hører faktisk forskjell på bluray- og dvd-lyd, og cd- og vinyl-lyd, men jeg har sett lyset!

Beklager at jeg ikke kommer med noe, men det er ikke akkurat det som er greia. Jeg har ting som jeg tenker på, som jeg prøver å skrive ut. Det kommer noe snart. Jeg vet det er folk som leser det her, i det minste. Jeg fører statistikk...

Det mest unødvendige som har skjedd. Ever.

Field Notes > Moleskine

Jeg tenker en del på stress. Å være pre-occupied. Hva heter det på norsk? Det er jo stress, i seg selv, i en viss form. Hvis du er pre-occupied, som jeg ser det, er hodet helt andre steder. Det er kjipt. Si du sitter på en forelesning, eller i timen på skolen, så klarer du ikke følge med. Noen ganger vet man ikke hva man tenker på engang. Du vet du drømmer hver natt, men de fleste husker ikke hva de drømmer. Det er sikkert mange som gjør det, men jeg vet ikke om de har tusen tanker i hodet 24/7. Men det er som drømmer, noen ganger, at man sitter der, og man vet nesten ikke hva man tenkte på, og man vet i hvert fall ikke hva som ble sagt i timen. Eller du kan sitte og spise. Noe du liker utrolig godt, men du følger ikke helt med på det, og brått er du ferdig. Av ren automatikk takker du for maten og går. Deretter klikker du inn på facebook. Ingenting skjer på facebook, du ser litt på random lulz, også er du på facebook.

Plutselig er kvelden din vekk! Jeg tror det er underbevisstheten som får gjøre som den vil, og i tillegg er den veldig udisiplinert. Du kjenner ikke til den. Du observerer den aldri. Det er ganske sprøtt hvordan hodet ditt oppfører seg om du prøver å ikke tenke på noe. Altså å meditere. Selv når du har klart å ta det steget vekk fra å sitte blandt alle tankene som summer, å la deg selv være fanget i alle tankene underbevisstheten forer deg med, til å observere alle tankene som kommer, så er i det minste jeg fascinert av hvor usammenhengende og raskt ting skjer.

Det jeg skrev om sist, det å være i tone med ting, det er noe jeg vil være hele tiden. Jeg tror jeg vil foreløpig definere det som å ikke ha stress og diverse andre forstyrrelser i hodet. Å kunne ha fokus og konsentrasjon mot det du vil. Og å ha evnen til å skru av og på seriøs-brytern. Når jeg har lest om meditasjon, for eksempel, virker det som om man skal fjerne alle dårlige impulser, som å kjøpe masse sjokolade og munche, eller henge på facebook i flere timer. Og man skal fjerne de andre impulsene også. Man skal være klar og rolig i hodet. Hva er vitsen med det? Jeg vil ha en balansegang. Som når man sitter og brått finner på noe genialt. Det er så vanskelig. Kanskje man finner på noe genialt når hodet i 2 sekunder holder kjeft, eller du i 2 sekunder er 100% fokusert på noe og hjernen fyrer riktig impulser til riktige steder helt synkront. Jeg vet ikke. Egentlig er jeg bare redd for at jeg skal bli en grønnsak, faktisk. Ikke miste hele personligheten i dragsuget, kan du si, når stress og forstyrrelser forsvinner.

Så langt går ting bedre, da. Ikke at jeg har det vondt. Jeg har det ganske fint. En ting jeg tenkte på i det jeg var i tone her om dagen, var at minner virker ofte bare fine i ettertid. Som en sommerdag som var helt vanlig, bare at du husker den, også var det pent vær, så det må ha vært en sinnsykt fin dag. Da var du sikkert “intonated”. Men når jeg følte meg i tone med alt her om dagen, så føltes det som om jeg levde det deilige fra minnene. Det som minnene består av, som gjør de til minner som huskes. Hva det er, er jeg ikke helt sikker på. Livsfilosofien min er hele tiden i utvikling. I det minste er det digg med mindre stress. Jeg har fjernet en del, og har smakt litt på godene, så jeg tror jeg skal fortsette å være våken i hodet.

---

Noen ganger tenker jeg at dette er supergay, og jeg har en "blogg" og alt med meg er så forferdelig hipster og ekkelt, men det jeg skriver om tror jeg angår alle. Å ha det bra. Det er det jeg har skrevet om til nå. Blogg er et forferdlig ord. Det samme er "hjemmeside". Hei geocities velkommen.

Hører på Burial - Street Halo. Første gang. Fin plate.

Halla. Det har vært litt tregt her. Jeg skal kanskje skrive noe etterpå. Nå om dagen går jeg rundt med notatbøker, noen fine Field Notes. Det er flere ting jeg har lurt på å skrive der. Det kommer noe snart, altså. Ser at det faktisk er folk som er innom her.

Dropper forresten tumblr. Det ser ut til at det er mer for spamming og "hei-se-på-det-her". Man kan ikke kommentere der heller, og det er jo leit, eller hva? Så da blir jeg her. Kjekt!

Bare Hege på 3 som prater tilbake til meg her, da.

Topp 5 band

King Crimson

Can

Voivod

the Mars Volta

Black Sabbath

Flere gode gutter vi ikke hadde plass til men som jeg elsker som barn i min flokk på kanskje 20, med de 5 over som favorittbarn selv om de ikke alltid er perfekte.

Shout out til Aaser!

I dag er jeg i tone med meg selv. Alt går sammen med rillene. Heter det det på norsk? With the grain? Hm. Ganske lenge, så har jeg følt meg ganske urolig, uten helt å vite hvorfor. Det er ingen spesiell grunn, tror jeg. Kanskje det er det. Hva det kan være, er umulig å si. Det er mulig jeg bare har klart å senke skuldrene helt ned. Det er ingen stor greie. Jeg sitter og leser en bok, og hører på musikk, på rommet mitt. Helt vanlige ting, det jeg bruker mesteparten av fritida mi på. Men det er det med å være i tone med det. Jeg er helt avslappet. Det er nesten nostalgisk, på en måte. Som da du leste den utrolige gode boka, og den bare fløt inn i deg. Det er ok at den er på 700 sider, den burde være så stor og lang. Følelsen av den er som en veldig god dag.

For noen uker siden kjøpte jeg meg en bok om muskelknuter. Eller trigger points, som er den egentlige termen. Boka forteller hvor de er, hva de kan gjøre mot kroppen din. Den beste måten å ta tak i de. Jeg har kanskje funnet 15, bare rundt og rett under nakken på ryggen. Som på hele trapesiuz-gruppa, og rombene. Altså muskler. Det lærer jeg også. Jeg skal ikke gå mye dypere inn på det, men det er veldig interessant. Og du har antageligvis flere. Kanskje ikke like mange som meg, for jeg virker ekstra utsatt.

Det er mulig det er derfor. En enkel grunn. Men jeg sliter med å slippe skuldrene ned, helt bokstavelig. Jeg er en ganske anspent person, fysisk sett, og det helt ubevisst. Om det er akkurat knuter i musklene er jo vanskelig å si. Det ligger jo mye i det tankemessige. Eller vil jeg/vi bare tro det? Hvorfor skulle det å gni seg litt i nakken kunne sette sinnet i en helt annen stemning? Det er sikkert litt begge deler. Og det er et stort, stort emne som passer godt til mange innlegg, i stedet for ett. Rop ut om det er kult.

Uansett. Sitter og digger Can og lignende band, og leser nye Murakami. Akkurat nå er livet veldig bra. Det er på det ekstra nivået der du kobler deg sammen med artisten eller forfatteren, og livet, og lever. Ikke bare spiser maten din, men nyter den. Kaffen smaker sykt godt. Den er helt transformerende og viser deg alt som er å vite om en perfekt høstdag, som likevel er mørk og trist, men nettopp perfekt. Ting som det er verdt å prate om, men ikke går an å sette ord på. Takk for i dag. Jeg tror jeg fortsetter.