Jeg tenker en del på stress. Å være pre-occupied. Hva heter det på norsk? Det er jo stress, i seg selv, i en viss form. Hvis du er pre-occupied, som jeg ser det, er hodet helt andre steder. Det er kjipt. Si du sitter på en forelesning, eller i timen på skolen, så klarer du ikke følge med. Noen ganger vet man ikke hva man tenker på engang. Du vet du drømmer hver natt, men de fleste husker ikke hva de drømmer. Det er sikkert mange som gjør det, men jeg vet ikke om de har tusen tanker i hodet 24/7. Men det er som drømmer, noen ganger, at man sitter der, og man vet nesten ikke hva man tenkte på, og man vet i hvert fall ikke hva som ble sagt i timen. Eller du kan sitte og spise. Noe du liker utrolig godt, men du følger ikke helt med på det, og brått er du ferdig. Av ren automatikk takker du for maten og går. Deretter klikker du inn på facebook. Ingenting skjer på facebook, du ser litt på random lulz, også er du på facebook.

Plutselig er kvelden din vekk! Jeg tror det er underbevisstheten som får gjøre som den vil, og i tillegg er den veldig udisiplinert. Du kjenner ikke til den. Du observerer den aldri. Det er ganske sprøtt hvordan hodet ditt oppfører seg om du prøver å ikke tenke på noe. Altså å meditere. Selv når du har klart å ta det steget vekk fra å sitte blandt alle tankene som summer, å la deg selv være fanget i alle tankene underbevisstheten forer deg med, til å observere alle tankene som kommer, så er i det minste jeg fascinert av hvor usammenhengende og raskt ting skjer.

Det jeg skrev om sist, det å være i tone med ting, det er noe jeg vil være hele tiden. Jeg tror jeg vil foreløpig definere det som å ikke ha stress og diverse andre forstyrrelser i hodet. Å kunne ha fokus og konsentrasjon mot det du vil. Og å ha evnen til å skru av og på seriøs-brytern. Når jeg har lest om meditasjon, for eksempel, virker det som om man skal fjerne alle dårlige impulser, som å kjøpe masse sjokolade og munche, eller henge på facebook i flere timer. Og man skal fjerne de andre impulsene også. Man skal være klar og rolig i hodet. Hva er vitsen med det? Jeg vil ha en balansegang. Som når man sitter og brått finner på noe genialt. Det er så vanskelig. Kanskje man finner på noe genialt når hodet i 2 sekunder holder kjeft, eller du i 2 sekunder er 100% fokusert på noe og hjernen fyrer riktig impulser til riktige steder helt synkront. Jeg vet ikke. Egentlig er jeg bare redd for at jeg skal bli en grønnsak, faktisk. Ikke miste hele personligheten i dragsuget, kan du si, når stress og forstyrrelser forsvinner.

Så langt går ting bedre, da. Ikke at jeg har det vondt. Jeg har det ganske fint. En ting jeg tenkte på i det jeg var i tone her om dagen, var at minner virker ofte bare fine i ettertid. Som en sommerdag som var helt vanlig, bare at du husker den, også var det pent vær, så det må ha vært en sinnsykt fin dag. Da var du sikkert “intonated”. Men når jeg følte meg i tone med alt her om dagen, så føltes det som om jeg levde det deilige fra minnene. Det som minnene består av, som gjør de til minner som huskes. Hva det er, er jeg ikke helt sikker på. Livsfilosofien min er hele tiden i utvikling. I det minste er det digg med mindre stress. Jeg har fjernet en del, og har smakt litt på godene, så jeg tror jeg skal fortsette å være våken i hodet.

---

Noen ganger tenker jeg at dette er supergay, og jeg har en "blogg" og alt med meg er så forferdelig hipster og ekkelt, men det jeg skriver om tror jeg angår alle. Å ha det bra. Det er det jeg har skrevet om til nå. Blogg er et forferdlig ord. Det samme er "hjemmeside". Hei geocities velkommen.

Hører på Burial - Street Halo. Første gang. Fin plate.